Polly våknet på bussen ved soloppgang. En vokter i brunt var i ferd med å åpne kontoret sitt. Han het Tomas. Han smilte til henne. "Bli med meg på tur."
Polly satt på med ham i bilen hans. Tomas hadde vært vokter i fjorten år. Han kjørte sakte. Han stoppet ofte.
Det første stoppet var en våt eng. Tomas så etter tegn på bjørn. "I juni vokser det maisliljer her. Bjørnene spiser dem."
Polly hoppet opp til vinduet. Maisliljene var små grønne spirer.
Bilen klatret oppover. Luften ble kjøligere. Ved en sving i veien pekte Tomas. En vandrefalk satt på en stein. Polly så på den. Falken kastet seg ut fra steinen og forsvant.
"Falker hekker i klippene," sa Tomas. "Vi har seks par i år."
Read it. Then say it.
Shadow this paragraph in the PollyStop app — record yourself, see how close your pronunciation gets to a native speaker's, sentence by sentence. Free.
Polly så hvordan falken foldet vingene for å stupe. Hun hadde lyst til å prøve det.
Senere gikk Tomas inn i skogen. Han kom tilbake med en metallboks. "Noen har prøvd å grave ned denne bjørnesikre boksen."
Ved lunsjtider nådde de Olmsted Point. Polly så en storslått utsikt. Tenaya-sjøen langt nede. Half Dome fra baksiden. Grå fjell i det fjerne.
"De fleste kjører forbi dette," sa Tomas. Han helte litt kaffe i koppen sin. Han satte koppen på dashbordet. "Bli en stund."
