Polly tar bussen

Bussen kom malt i fargen av et gammelt postkort, og bak rattet satt en kapybara med roen til en som har kjørt den samme linja i årevis og fortsatt liker den. «Går denne bussen til sentrum? Jeg skal til hovedtorget.» Kapybaraen nikket så sakte at selve nikket var beroligende, og dørene brettet seg opp som en invitasjon.

«En billett, takk. Det er min første gang på denne linja.» Første ganger var kapybaraens spesialitet. «Hvor mye koster det? I dag har jeg bare mynter.» Myntene falt ned i skuffen én etter én mens bussen ventet uten en eneste utålmodig lyd. Polly valgte en vindusplass og så nabolaget ordne seg selv: markedet, hjørnekafeen, fontenen der alle svinger feil.

«Hvor skal jeg gå av for hovedtorget?» En vinge svevde allerede over den røde knappen da kapybaraen vinklet et øre bakover. «Neste stopp! Perfekt, jeg går mot døra.» Torget dukket opp, bredt og fullt av duer med meninger. «Takk for tålmodigheten! Vi ses!» Dørene brettet seg igjen, postkortet trillet videre, og midt i den nye byen kjente Polly for første gang hvordan det er å vite veien hjem.