Polly spør om veien

Polly hadde en teori om at kart var for turister, og teorien holdt i nøyaktig tjue minutter. Gatene i nabolaget svingte som om de var tegnet på frihånd, hvert hjørne luktet av det samme bakeriet, og biblioteket nektet å dukke opp. På et hjørne sto en ugle med en sammenbrettet avis og leste stående, slik bare ugler kan. «Unnskyld, et spørsmål. Jeg tror ikke jeg finner fram.»

Ugla senket avisen med enorm tålmodighet. «Hvor er biblioteket? Jeg har gått i ring en stund.» Det var ikke langt, forklarte ugla; problemet var fontenen. Ved fontenen svinger alle feil vei. «Til høyre eller til venstre ved fontenen?» Til venstre, alltid til venstre, og deretter bare gate helt til torget. «Rett fram til torget, greit! Det høres enkelt ut.»

Og det var enkelt, så snart noen sa det høyt. Biblioteket dukket opp bak torget, med den brede trappa og de åpne dørene, akkurat der det hadde stått hele tiden. «Tusen takk! Du har reddet ettermiddagen min.» Ugla vinket med avisen uten å løfte blikket fra neste side. Polly gikk opp trappa med en ny teori: den korteste veien mellom to punkter er et godt spørsmål.