Mia gikk inn i den lille restauranten like før ni. Spisesalen var nesten tom. En servitør med hvitt forkle og trøtte øyne pekte på et hjørnebord.
"Bare én?" spurte han. Mia nikket. Hun reiste alltid alene, og hun følte seg alltid litt nervøs når hun skulle bestille på et nytt språk. Menyen var på et enkelt ark, skrevet for hånd.
Hun pekte på et ord hun ikke forsto. Servitøren smilte for første gang. "Det er dagens spesialrett," sa han på langsom engelsk. "Min bestemors oppskrift. Prøv den. Hvis du ikke liker den, henter jeg noe annet."
Read it. Then say it.
Shadow this paragraph in the PollyStop app — record yourself, see how close your pronunciation gets to a native speaker's, sentence by sentence. Free.
Maten kom i en tung leirskål. Varm, hvitløksfull, med små brødbiter. Mia tok en forsiktig første skje og så opp. Servitøren sto ved baren og så på henne med armene i kors.
Hun ga ham tommel opp. Han lo, gikk bort til henne og fylte glasset hennes på nytt. "Bra," sa han. "I morgen kommer du tilbake, så forteller jeg deg hva som er i den."
