Marta bodde alene i en liten leilighet. Den nye naboen hennes, doña Pilar, var en gammel dame. De så hverandre i heisen av og til, men de snakket ikke sammen.
En søndag morgen åpnet Marta inngangsdøren for å gå en tur. Det lå en liten tallerken på gulvet. På tallerkenen var det et stykke kake. Kaken luktet kanel og appelsin.
Det var en lapp også. "Det er bestemors oppskrift. Jeg lagde for mye. Velkommen til bygården. — Pilar."
Read it. Then say it.
Shadow this paragraph in the PollyStop app — record yourself, see how close your pronunciation gets to a native speaker's, sentence by sentence. Free.
Marta spiste kaken ved kjøkkenbordet sitt. Det var den beste kaken hun hadde spist på lenge. Hun visste ikke hvordan hun skulle takke Pilar. Hun bakte ikke. Hun hadde ingen oppskrift fra bestemoren sin.
Til slutt skrev hun et kort. "Tusen takk. Kaken var deilig. Hvis du noen gang trenger hjelp med handlingen, bare bank på." Hun la kortet under Pilars dør. Nå hadde de noe å begynne med.
