Tomas, parkvokteren, kom til besøkssenteret ved soloppgang. Han hadde med seg en termos med kaffe. Han satte seg på en benk ved siden av Polly.
De sa ikke mye. Polly pusset fjærene sine. Morgenen luktet av elven.
"Du drar," sa Tomas.
Polly vippet på hodet.
Han fortalte henne om resten av parken. Høylandet med sine innsjøer. En annen dal mot nord. En lund med høye trær.
"Dette stedet er for stort til å se på tre dager," sa han. "Du ser bare biter."
Read it. Then say it.
Shadow this paragraph in the PollyStop app — record yourself, see how close your pronunciation gets to a native speaker's, sentence by sentence. Free.
Polly tenkte på stupene sine fra klippen. Ingen av dem var gode. Men hver gang ble det litt bedre. Hun kunne fortsette å bli bedre hele livet.
Den grønne skyttelbussen kom tilbake. Den samme sjåføren. Tomas reiste seg. "Avgårde med deg," sa han.
Polly strakk ut vingene. Hun løftet seg fra benken. Hun sirklet rundt besøkssenteret. Hun steg opp.
Dalen forsvant under henne. El Capitan var på hennes venstre side. Half Dome var på hennes høyre.
Ved kanten svingte hun vestover. Under henne jaktet en vandrefalk på små seilere langs klippen. Polly så på. Så fant hun vinden og lot den bære henne ut av parken.
