Lørdag morgen gikk Ana til torget for første gang. Hun ville kjøpe frukt og grønnsaker for hele uka. Torget var fullt av folk, stemmer og sterke farger.
Hun stoppet ved en liten bod med tomater. «Hvor mye koster det?» spurte hun. Den gamle mannen bak bordet så på henne. «Til salat eller til saus?» sa han. Ana visste ikke hva hun skulle svare.
«Til salat,» sa hun til slutt. Mannen ristet på hodet. Han pekte på en kasse. «Disse til salat. Faste. Fin farge.» Han pekte på en annen kasse. «Disse til saus. Myke, veldig røde, søte.» Han smilte. «Forskjellige tomater, forskjellig bruk.»
Read it. Then say it.
Shadow this paragraph in the PollyStop app — record yourself, see how close your pronunciation gets to a native speaker's, sentence by sentence. Free.
Ana kjøpte ett kilo fra hver kasse. Mannen pakket dem forsiktig inn i papir. Han ga henne en liten sitron i gave. «Til salaten din,» sa han.
Da hun kom hjem, satte hun seg ved kjøkkenbordet og så på posen sin. Hun følte at hun hadde kjøpt mer enn bare tomater.
