Carla hadde skåret seg i hånden mens hun vasket opp. Det var ikke dypt, men det ble ved å blø, så hun dro til legesenteret. Resepsjonisten ba om forsikringskortet hennes og ga henne et nummer. Førtisyv.
Skjermen over døren viste "Nå betjenes: 31." Venterommet var fullt. En mann hadde lest samme side i et blad i ti minutter. En ung far holdt en sovende baby. En tenåring stirret på telefonen sin.
Carla satte seg ned og så på tallene som skiftet. 32. 33. 36. Tallene kom ikke i riktig rekkefølge. Hun lurte på om de hadde glemt henne.
Read it. Then say it.
Shadow this paragraph in the PollyStop app — record yourself, see how close your pronunciation gets to a native speaker's, sentence by sentence. Free.
Etter en time viste skjermen endelig 47. Hun gikk gjennom døren til det lille kontoret. Legen så på hånden hennes i to minutter. "Det er ingenting," sa han. "Vask det to ganger om dagen. Ingen sting."
Da hun gikk, var venterommet nesten tomt. Tenåringen var borte. Babyen var våken. Mannen hadde endelig snudd siden.
