Polly våknet på rekkverket av skyttelbussen idet solen sto opp. En mann i brun uniform låste opp et lite kontor på den andre siden av plassen. Navneskiltet hans sa T. RODRIGUEZ. Han så på henne og smilte. "Du kan bli med meg," sa han.
Slik tilbrakte Polly morgenen i en rangerbil.
Tomas hadde vært ranger i Yosemite i fjorten år. Han hadde kaffe i en termos, en skriveplate og en radio som knitret. Han kjørte sakte. Han stoppet ofte.
Første stopp var en våt eng. Tomas gikk ut i gresset og lette etter tegn på at bjørner hadde vært der. "I juni vokser det maisliljer her," sa han. "Bjørner elsker dem. Vi markerer engene der de spiser."
Polly hoppet opp til det åpne bilvinduet. Maisliljene hadde ikke kommet opp ennå. De var bare små grønne spyd.
Veien klatret. Luften ble kjøligere. Ved en hårnålssving stoppet Tomas og pekte. En vandrefalk satt på en stein. Pollys røde hode tippet til siden. Falken så på dem, så kastet den seg ut fra steinen og var borte på under et sekund.
Read it. Then say it.
Shadow this paragraph in the PollyStop app — record yourself, see how close your pronunciation gets to a native speaker's, sentence by sentence. Free.
"De hekker på klippene," sa Tomas. "Vi har seks par i dalen i år."
Polly så hvordan falken hadde foldet vingene sine. Hun ville prøve det stupet selv. Kanskje i morgen.
Ved neste stopp gikk Tomas alene inn i skogen. Han kom tilbake med en metallbeholder. "Bjørnesikker matboks noen prøvde å grave ned," sa han. Han la den i lasteplanet.
Ved middagstid kom de til Olmsted Point. Høylandet åpnet seg foran dem. Tenaya Lake langt nede. Half Dome fra baksiden. Grå topper som forsvant inn i disen.
"Dette," sa Tomas, "er delen de fleste kjører forbi." Han helte kaffe i lokket på termosen og satte det på dashbordet ved siden av Polly. "Bli en stund."
