På tur med Ranger Tomas

Polly våknet på rekkverket av bussen idet solen steg opp. Bussen hadde stått parkert ved besøkssenteret hele natten. En mann i brun uniform låste opp døren til et lite kontor på den andre siden av plassen. Navneskiltet hans leste T. RODRIGUEZ. Han så opp, fikk øye på henne, og lo stille for seg selv. "Besøkskortet er der borte," sa han, og pekte på en kiosk. "Eller du kan bli med meg."

Slik endte Polly opp med å tilbringe morgenen i passasjersetet på en villmarksrangers bil.

Tomas hadde vært ranger i Yosemite i fjorten år. Han hadde med seg en termos med kaffe, en skriveblokk, en radio som knitret med jevne mellomrom, og en ryggsekk som blant annet inneholdt en sammenbrettet presenning, en liten sag, fire energibarer og en pocketbok. Han kjørte sakte. Han stoppet ofte.

Første stopp var ved en eng nær Sentinel Rock. Tomas tok på seg en bredbremmet hatt og gikk ut i gresset. Han lette, fortalte han Polly, etter tegn på at bjørner hadde beitet på villblomstene. "I juni kommer maisliljene opp. Bjørner elsker dem. Vi merker engene der de spiser, så besøkende gir dem plass."

Polly hoppet ned til bilens åpne vindu. Gresset var vått opp til knærne hennes. Maisliljene var ikke kommet opp ennå. De var bare grønne spyd omtrent en hånds bredde over bakken. Tomas noterte noe på skriveblokken sin, og de kjørte videre.

Veien steg. De passerte et skilt som sa TIOGA ROAD STENGT, og et annet som sa KUN FOR SHUTTLETRAFIKK. Tomas vinket til en kollega i en annen bil som kom den andre veien. Veien slynget seg oppover granittskulderen av dalens vegg. Luften ble kjøligere.

Ved en hårnålssving stoppet Tomas og pekte. En vandrefalk satt på en klippeknatt omtrent tretti meter unna. Pollys røde hode vippet. Falken så på henne, på Tomas, og tilbake på henne. Så kastet den seg utfor klippen og var borte.

"De hekker i klippene," sa Tomas. "Vi fikk dem av listen over truede arter for lenge siden, men vi teller fortsatt. Har seks par i dalen i år."

Polly tenkte på falkens stup. Fra en stående posisjon til forsvunnet på mindre enn et sekund. Det var en spesiell måte den hadde foldet vingene på idet den dro. Hun ville prøve det. Kanskje i morgen.

Ved neste avkjørsel gikk Tomas ut og inn i skogen alene. Han kom tilbake ti minutter senere med en metallbeholder. "Bjørnesikkert matlager noen prøvde å grave ned," sa han. "En læringsmulighet." Han la den i lasteplanet. Beholderen rullet og klirret.

Nær lunsjtid kom de ut ved et utsiktspunkt kalt Olmsted Point. Hele panoramaet av høylandet åpnet seg foran dem. Tenaya Lake i bunnen av en granittskål. Half Dome sett bakfra. Isgrå topper som bleknet i disen.

"Dette," sa Tomas, "er delen de fleste kjører forbi." Han helte en liten mengde av kaffen sin i lokket på termosen og satte det ved siden av Polly på dashbordet. "Bli en stund."