Lucas bestilte en kaffe og satte seg i det tomme hjørnet av kafeen. Han tok fram boka si og prøvde å lese. Men mannen ved nabordet så på ham.
«Det er en veldig gammel utgave,» sa mannen. Lucas så opp. Mannen hadde på seg en tykk jakke, selv om kafeen var varm. «Jeg pleide å selge bøker som den der. Rundt hjørnet. Butikken er borte nå.»
«Borte?» spurte Lucas. Han følte seg utilpass, men visste ikke hvordan han skulle komme seg ut av samtalen. «Hva slags butikk?»
Read it. Then say it.
Shadow this paragraph in the PollyStop app — record yourself, see how close your pronunciation gets to a native speaker's, sentence by sentence. Free.
Mannen lo stille. «Gamle bøker. I førti år. Så ble bygningen solgt til en bank. Banken stengte også, for tre år siden. Nå er det en klesbutikk.» Han så ut av vinduet. «Hver gang jeg går forbi, glemmer jeg det i ett sekund. Jeg holder nesten på å gå inn.»
Lucas lukket boka og lyttet. Mannen ba ikke om noe. Han ville bare fortelle noen om et sted som pleide å være der.
