Tomas var på vakt igjen. Han fant Polly ved besøkssenterets kiosk rett etter soloppgang. Han hadde med seg en nyfylt termos med kaffe. Han satte den på en benk og satte seg ved siden av.
De sa ikke mye til hverandre en stund. Polly pusset fjærene på vingene sine. Morgenen var kjølig og luktet av elven.
"Jeg antar at du er på vei videre," sa Tomas til slutt.
Polly vippet på det røde hodet sitt. Han nikket langsomt.
Han fortalte henne om resten av parken, de delene hun ikke hadde vært i. Høylandet ved Tioga Road, med sine innsjøer og nakne granittkupler. Hetch Hetchy, den andre dalen mot nord, demmet opp og gjort om til et reservoar for mer enn hundre år siden, fortsatt vakkert, fortsatt for det meste tomt. Lunden med redwoodtrær oppe i Tuolumne Meadows. Han snakket om disse stedene med den rolige stoltheten til en som hadde brukt fjorten år på å bli kjent med en del av fjellene.
"Dette stedet viser deg egentlig ikke alt," sa han. "Selv om du bor her. Du får med deg bruddstykker. Vandrefalkene, liljene, Melkeveien på onsdag men ikke på torsdag. Folk kommer i tre dager og tror de har sett det. De har sett et postkort." Han tok en slurk av kaffen. "Bedre å se én del helt igjennom, tror jeg. Vandrefalkene jeg fortalte deg om? Fjorten år, og jeg vet fortsatt ikke hva de kommer til å gjøre i morgen."
Polly tenkte på sine stup fra kanten av El Capitan. Hun hadde ikke landet rent en eneste gang. Hun hadde også blitt mindre dårlig for hver gang. Hun tenkte at hun kunne fortsette å bli mindre dårlig livet ut.
Read it. Then say it.
Shadow this paragraph in the PollyStop app — record yourself, see how close your pronunciation gets to a native speaker's, sentence by sentence. Free.
En skyttelbuss kjørte inn. Den samme grønne bussen. Den samme sjåføren. Sjåføren vinket til Tomas da hun åpnet døren. Tomas vinket tilbake.
"Av gårde med deg," sa han. Han reiste seg. Han hadde ikke drukket opp kaffen.
Polly strakk sine blågrønne vinger. Skytteldøren var fortsatt åpen. Hun kunne lukte den oppvarmende furuskogen om morgenen og den svake diesellukten fra bussen og elven bortenfor.
Hun lettet fra benkeryggen, sirklet en gang over besøkssenteret, og steg opp. Dalen falt bort under henne. El Capitan sto til venstre. Half Dome til høyre. Merced fløt langs bunnen.
Ved kanten svingte hun vestover. Under henne jaget en vandrefalk en liten flokk av seilere langs klippeveggen. Polly så på den i et halvt minutt. Så fant hun vinden hun ønsket og lot den bære henne ut av parken.
Bak henne var Tomas allerede på vei videre mot engen. Han hadde en skriveblokk fremme. Det ville være maisliljer å merke i dag, og i morgen, og neste år.
