Amur

På den sjette morgenen kjørte toget gjennom det russiske fjerne østen. Taigaen hadde endret karakter. Trærne var nå koreansk furu, manchurisk ask og mongolsk eik. Skogen føltes nærmere. Dette er den tempererte regnskogen i det russiske fjerne østen, en av de våteste skogene i verden utenfor tropene.

Polly var alene i kupeen. Pavel hadde gått av i Ulan-Ude. Soldaten hadde flyttet til en annen vogn. Den nye beboeren på den øvre køya var en tynn kvinne som sov mesteparten av dagen.

Et godstog passerte i motsatt retning. Det var nesten to kilometer langt, lastet med tømmer. Polly telte trettiåtte flate vogner før hun sluttet.

Toget ankom Khabarovsk midt på morgenen. Khabarovsk ligger ved Amur-elven, den åttende lengste elven i verden. Amur utgjør mye av grensen mellom Russland og Kina. Fra plattformen kunne Polly se elven gjennom et gap mellom to bygninger. Den var bred. Den hadde fargen av sterk te. På den andre bredden, gjennom disen, lå Kina.

Polly hoppet ned og gikk langs toget.

En kran fra det russiske fjerne østen sto ved kanten av en liten myr nær stasjonsområdet. Nesten to meter høy, svart og hvit med rødt rundt øyet. Kranen fra det russiske fjerne østen er en av de sjeldneste kranene i verden. Kanskje tre tusen igjen, som hekker mest i Amur-bassenget.

Polly vippet hodet mot den. Kranen vippet hodet tilbake. Polly gikk nærmere. Kranen beveget seg ikke.

En konduktør blåste i fløyta. Polly hoppet tilbake til toget. Hun snudde seg og så på kranen. Kranen så fortsatt på henne. Så løftet den den lange halsen veldig sakte og gikk, i bestemte skritt, bort i myra.